Reiseblogg fra Travellerspoint

Policia, policia, policia!!

- San Jose

rain 27 °C

Da har vi kommet oss tilbake til hovedstaden San Jose. Så langt har vi tilbragt en natt på Galileo, samt fortært fire filmer og en pose pop-corn i gråværet. Vi begynner å merke at det nermer seg hjemreise, men først og fremst gleder vi oss til Cuba i morgen. I løpet av de fem månedene vi allerede har vært ute og reist har vi så og si aldri hatt noen spesifikke planer og det er svært sjeldent noe har vært bestillt på forhånd. Derfor er det en litt ekkel følelse at alt nå er bestillt for de tre små ukene vi har igjen. HJELP! Vi skvetter alltid litt når vi innser hvor kort tid som gjenstår, og ikke minst hvor lenge vi har vært ute på tokt.

Et lite plaster på såret derimot: vi har booket oss inn på all inclusive for 14 deilige netter i Varadero, Cuba! Det skal nok bli en passende avslutning på det hele! Fire-stjerners på Cubas lekkreste strand og heldigvis var det "lommebok-vennelig" i tillegg!

Etter å ha tilbragt de siste nettene i Puerto Viejo gyngende i hver sin hengekøye var det deilig å legge seg ned på en madrass igjen. Dagen i dag hadde et enkelt gjøremål, men et svært viktig et sådan: å melde den stjålne ryggsekken til politiet. Med inet mer enn en halvveis veibeskrivelse fra en på hostellet og litt colon, satte vi oss på en lokalbuss (heldigvis i riktig retning). Vi hadde også lært oss å uttale bygningen vi skulle finne på spansk.

På bussen kom vi heldigvis i "snakk" med en lokal, og på spansk/engelsk endte det hele med at han gikk av bussen sammen med oss og viste oss veien helt til døren. Snakk og flaks! Det er dessuten ikke så altfor vanskelig å forstå språket når de snakker, og med et litt mer utvidet vokabular klarte vi å føre en viss samtale.

Vi var på forhånd veldig spente på hvordan besøket på politistasjonen ville bli. Og forberedte som vi var, hadde vi laget en fin ordliste over spanske ord vi tenkte kunne komme til nytte. Noe vi selvfølgelig ikke trengte. Med en gang vi kom inn døren gikk alt som smurt og førti minutter senere kunne vi dra med de papirene vi trengte. Noen ganger er det ekstremt praktisk å være jente med blondt hår!

Vi tok en taxi tilbake til hostellet og resten av dagen vil nok tilbringes akkurat her med tanke på at det har begynt å regne igjen. La oss bare legge til at; natten etter forrige innlegg, da det begynte å regne i Puerto Viejo, våknet vi klokken halv fire på morgenen av at et minst ti meter høyt gedigent tre knakk tvers av og deiset i bakken. Ingen ble heldigvis skadet, men vi merket at minnene fra Fiji fortsatt sitter friskt i minnet.

-C&IM

Skrevet av Worldwild 04:18 Arkivert i Costa Rica Kommentarer (0)

Living life in a hammock

San Jose, Santa Teresa, Puerto Viejo

sunny 35 °C

Hola! Chickasene har til nå nytt elleve varme og solfyllte dager i Costa Rica. Det går foreløpig bra med de mikroskopiske spanskkunnskapene vi har, spesiellt nå som vi bor på østkysten hvor de kan mer engelsk..

Etter to dager på Galileo Hostel (til a anbefale for backpackere) i San Jose satte vi oss på buss mot Santa Teresa på vestkysten. Vi var begge klare for strandliv, ettersom Fiji ikke akkurat levde opp til forventningene. Bussen kostet 6400 colon ($12) og tok seks timer inkudert en 70 minutters fergeovergang. Santa teresa er en sjarmfull og bitteliten landsby kjent for vakker og vill strand samt god surf. Planen var å surfe dag inn og ut, men lommeboken begynner å merke at vi er på slutten av reisen. Derfor la vi oss på stranden med gode bøker og nøt solen som vi endelig fant etter fire og en halv mnd. med leting. Strendene er digre og urørte og dette er stedet for en fantastisk solnedgang.

Vi bodde på Wavetrotter sammen med "hardcore" surferene som spratt opp halv seks for å catche de beste bølgene. Her tilbragte vi fem flotte dager, og det føltes fort som et hjem fremfor et hostel. Begge kunne tenke seg å komme tilbake hit i fremtiden.

Et lite drawback derimot er at jeg, Ida Marie, ble frastjålet en hel sekk. Med ikke mindre enn tre par solbriller, speilrefleksen, ekstralinsen, digital kameraet, den elskede tørkesnora og altfor mye mer..... Så vi får bare beklage bildekvaliteten fremover, da mobilene er det eneste vi står igjen med.

Sugne på mer sol la vi ut på en titimers reise over til karibiensiden, hvor vi tviholdt på alle tingene våre. Her, i Puerto Viejo, bor vi i hengekøer på "Rocking J's", ikke den beste komforten, men fy hva sjarmerende! Puerto Viejo er en liten by med reggae wibes. På denne siden av Costa Rica er det litt mer sivilisert, for oss er det god nok grunn til å savne tilbake til Santa Teresa.

På ondag drar vi til San Jose igjen og sjekker selvføgelig inn Galileo hostel. Her skal spansk/engelsk kunnskapene våre utfordres da vi må melde en viss stjålet ryggsekk...

Costa Rica er forresten stapp fullt av rare dyr. I Santa Teresa bodde vi blandt annet med hyleaper. Den første dagen ble vi også tatt imot av en meter lang iguan, og noen dager etterpå fikk vi besøk av en giftig slange (den typen som dreper deg ved kun et bitt). Slangen måtte se sitt liv tapt under kjøkkenkniven. Ellers kryr det av to centimeter store biller, geckoer, firfirsler, digre lilla og oransje krabber og hunder (den snille typen Charlotte ikke er redd for). Her i Puerto Viejo har vi ikke sett mye annet enn vakkre sommerfugler. Og til lillesøster Ingerid som er bekymret; nei, vi har ikke sett noen frosker enda.

Så langt har vi bare hatt soldager her i Costa Rica, men nå begynte det pokker meg å hølje ned igjen...... Vi og våres hell med været......

-C&IM

Skrevet av Worldwild 09:47 Arkivert i Costa Rica Kommentarer (0)

Awesome Adventures

Nadi, Nacula, Korovou, Whaia Lailai, Kuata

storm 20 °C

Mye har skjedd siden forrige innlegg, og vi har allerede forflyttet oss tre land videre på listen. Vi forlot New Zealand i fint vær, med god tro på å endelig kunne bruke bikinien igjen på Fiji! Vi er nødt til å trekke på smilebåndet når vi leser forrige innlegg at vi gledet oss til en uke i paradis.

Vi hadde på forhånd planlagt en syvdagers rute med øyhopping som skulle ta oss til fire forskjellige øyer i øygruppen Yasawa Island.

Det var med glede vi gikk av flyet og kjente den varme og fuktige luften vi hadde savnet så altfor lenge! Første kveld ble tilbrakt på Nomads i Nadi (fastlandet). Her møtte vi den meget sosiale og morsomme italienern Alessando, som skulle bli vår reisekamerat de neste to ukene.

Nacula, Nabua Lodge

Vi hadde to flotte dager på første øy, som lå fem timer med båt fra Nadi. Her var maten grei men besetningen desto bedre! Vi smakte for første gang Cava, som er Fijis tradisjonelle drikke. Obs, obs, dette må absolutt ikke forveksles med Italiensk cava! Fiji cava ligner sølevann og smaker en blanding av jord, potet- og gulrotskrell. Tre kopper holdt for oss, men det var spennende å være med på de tradisjonelle ritualene.
IMG_9774.jpg
Det hele foregår ved at man sitter i en sirkel hvor en person har ansvar for blandingen og en annen, "spokesman", bestemmer når det er tid for ny runde. Cavaen drikkes fra halve kokosnøter som kommer i to størrelser: normal og tsunami. Drikken blandes ved å legge cava-pulveret i en tøypose som det videre filtreres vann gjennom. Blanderen sender så cava til en etter en. Når det er din tur klapper du en gang og sier "BULA", som du mener det! Bula betyr nemlig "livet" og må altid sies med innevelse! Når du er ferdig sender du koppen tilbake, klapper tre ganger og sier "matha", som vi tror betyr "ferdig".
På Nacula traff vi også Pål og Morten, to livsglade nordmenn som hadde mange gode røverhistorier fra deres reiser. Ellers gikk tiden til strandliv, volleyball, fiji-underholdning og mye god lesing. Boken Shantaram er forresten en bok vi anbefaler på det sterkeste, spesiellt om du er ute og reiser.

Korovou

Vi ankom andre øy noe sent på dagen, men akkurat i tide til å få med oss en helt magisk solnedgang. Alle solnedgangene vi har sett rundtom i verden har vært høydepunkter, men dette var desidert den flotteste. Og ja, vi griner av tanken på at vi ikke har noen bilder.

Dette var den øya vi likte minst og vi lengtet fort tilbake til Nabua Lodge. Intrykket ble ikke akkurat bedre da det begynte å regne heller, noe som desverre skulle fortsette den neste uken. Vi hadde kun en natt på Korovou, før "helvete" begynte med en times båttur i regn, vind og store bølger.

Whaia Lailai

Som om båtturen ikke var skummel nok, skulle vi fraktes i en overfyllt jolle fra fergjen inn til stranden. Charlotte så ganske hvit ut der hun satt og klamret seg fast til det som var. Vel framme begynte ting å smile: vi fikk dobbeltrom uten ekstra kostnader og etter en tur på stranden konkluderte vi med at den ville bli veldig fin når solen kom tilbake. Noe som selvfølgelig aldri skjedde.

Utover kvelden ble regnet verre, vinden sterkere og tilslutt begynte det å lyne og tordne. På dette tidspunktet startet utfordringene. Først måtte Ida Marie sende Vince opp til bygningen hvor Charlotte lå vettskremt alene og få henne ned til hovedbygningen. Mens dette foregikk gikk en steinras inn i den ene dorm-bygningen, og regnvann begynte å fosse inn. I en litt kaotisk periode måtte dormen tømmes og femtem mennesker fordeles på ni senger i andre bygninger. Vi var snille og tok med Alessandro og Vince til vårt rom, noe som skulle vise seg å bli en fordel de neste dagene. Bekymret løp vi tilbake til rommet i fossregn og våknet timer av en sinnssyk lokal som ulet (vanskelig å definere lyden) utenfor vinduet. Idet Charlotte satte bena på gulvet oppdaget vi at rommet var oversvømt og alt var vått. Minutter senere kommer det gjørme inn bakdøra og det viser seg at det har gått jordras bak bygningen. Det skal legges til at vi var heldige, to rom bortenfor hadde to norske jenter fått et helt tre inn på rommet og måtte grave frem tingene sine fra en halv meter gjørme.
IMG_9815.jpg
Da bygningen vår ikke lenger var beboelig ble vi evakuert til naboøyen. Nok en gang i jolle på store bølger.

Kuata

På denne øyen var vi strandet i fem dager uten vann i dusj, vask og do. Været herjet og stemningen mellom visse mennesker begynte å bli nokså anspent. Vi der imot ble en gjeng som holdt motet og humøret opp med kortspill, "balls" og daglige badeøkter på tross av vind regn og bølger. Situasjonen var allikevel håpløs da vi ikke visste når vi kunne komme oss tilbake til fastlandet. Vi mistet flyet videre til Los Angeles, måtte kontakte de hjemme og håpe på at været roet seg. Ettersom dagen gikk ble vi tomme for diverse mat- og drikkevarer. Det skal sies, at det eneste som finnes på øya er resorten vi bodde på, hvor alle forsyninger kommer med båt. Først ut var kaffe og syltetøy, videre all sancks og brus, måltidene ble etterhvert basert på selvdyrket mat og tilslutt forsvant også øl og drikkevann. Vi er allikevel enige om at vi har fått en god fortelling ut av det hele, og det går fint å leve på kokosjuice i noen dager!

Nadi

Endelig kom redningen og alle øyene måtte evakueres da to nye syklonvarsler var sendt ut. Tilbake på Nadi ble det stor fest og mange fortellinger fra de siste dagen: vi var uten tvil på den verste øya.
IMG_9847.jpg

Los Angeles

To dager senere enn planlagt kom vi oss på ny flight til Los Angeles. Etter å ha levd en liten uke på ris, havregryn og suppe kokt på kyllingbein, nøt vi et godt fortjent herremåltid.

Den ene dagen vi stod igjen med i LA gikk, som seg hør og bør, med til shopping. Overraskende nok holdt Alessandro ut hele dagen, men det var en febersyk og utslitt mann vi forlot påfølgende morgen. Med oppgradert sminkepung satte vi kursen mot San Jose, Costa Rica.
IMG_9870.jpg

Skrevet av Worldwild 15:41 Arkivert i Fiji Kommentarer (0)

New Zealand- 100% pure you

- South Island

sunny 20 °C
Se Worldwild på Worldwild's reisekart.

Etter å ha vridd hjernene vår rundt med planlegging av både reise og økonomi kom vi oss endelig av gårde på ny tur; sørover. De altfor høye prisene i Australia gikk nok litt hardere utover lommeboken enn hva vi ønsker å innse, men allikevel ser det ut som endene skal møtes også denne gang. Reiseleder og organisator Charlotte har fikset flotte busspass som tok oss hele veien rundt sørøya og tilbake til Auckland.

Første etappe gikk fra Auckland tidlig på morgenen og endte i hovedstaden, Wellington, ved solnedgang. Vi har lagt igjen mye unødvendige saker og ting i Waterview, og godt er det, for det ble litt tusling før vi fant oss bo for natten. Vi sjekket inn på gode gamle Nomads, spiste middag, sjekket facebook, la oss, sto opp tidlig, kom oss på fergen og det var det vi fikk med oss av New Zealands nest største by for denne gang..

Fergen mellom øyene tok tre timer og en buss som ventet i Picton tok oss med videre til Nelson. Her bodde vi på Tasman Bay Backpackers, et veldig sjarmerende hostel med hyggelig besetning og gratis ”verdensberømt sjokoladepudding” klokken 8pm hver dag! En grunn i seg selv til å bo nettopp her om man er i Nelson.

Neste dag hadde vi bestilt tur ut til Abel Tasman National Park for å slite ut joggeskoene i syv vakre timer. Parken ligger nordvest på sørøya og har alt fra azurblått hav og hvite strender til jungel og krattskog! Dagen var over all forventning og det var deilig å bevege på seg etter mye bussreising.
IMG_9379.jpg

Neste stopp på turen var Franz Joseph. Dette ble kun en mellomstopp for oss, men det fristet stort å bli med på en brevandring eller helikoptertur over alpene!

New Zealand har virkelig alt når det gjelder natur og landskap! Noe kan minne om Norge, som høye fjell og fjordlandskap, men alt er mye mer ekstremt og man er ikke nødt til å dra til et sted for å se grønne sletter og et annet for å se alper; her har man alt i et syn. Vilt og vakkert, det er vel kanskje det vi prøver å si.
IMG_9577.jpg

Queenstown er intet unntak! Selv om byen har et visst landsbypreg, kan det nok heller regnes som en liten by størrelsesmessig. Den oser i alle fall av sjarm og særpeg. Også her bodde vi på Nomads og bodde første natt på dorm med to stk. irer og to stk. gretne nederlendere; ingen god kombinasjon! Neste dag, St. Patricks Day, byttet vi heldigvis rom og endte heller opp med to svenske jenter. Men irene var der likevel, overalt, for Queenstown var tydeligvis et samlested for feiringen av den irske høytiden.
IMG_9610.jpgIMG_9588.jpg

Vi tibragte fem innholdsrike dager i eventyrland. Dagen etter St. Paddys´ hadde vi booket oss med på ridetur. Charlotte, den store dyreelskeren, som kun hadde sittet på hesteryggen på Langedrag var nokså nervøs, men klarte seg utmerket. Ida Marie derimot, som på forhånd var nokså selvsikker, var selvfølgelig den som datt av hesten. Til mitt forsvar vil jeg bare legge til at hesten skvatt, hoppet og jeg landet på beina. Dessuten er man ikke ordentlig rytter før man har falt av hesten syv ganger! Dessverre var dette den ene dagen vi hadde regn i løpet av reisen i sør. Men i tre flotte timer, uten regn, red vi gjennom ”Ringenes Herre-land” med usannsynelig vakker utsikt. Ellers gikk tiden til å teste ut Ferg Burger, mini-golf (Charlotte vant), generelt hostelliv, en nydelig gondoltur opp til en høyde med god utsikt over området og utallige turer på Starbucks. Alt i alt; Queenstown var et HØYDEpunkt!

Typisk for New Zealand er ekstremsport: video kommer..

Enda så trist det var, så kom dagen da vi måtte sette oss på bussen igjen. Første stopp var Christchurch. Vi bodde litt utenfor sentrum, men man kunne fortsatt se store ødeleggelser etter jordskjelvene som har rammet området det siste året, heldigvis opplevde ikke vi noen etterskjelv. Også hostelet bar tydelige preg: vasken var knust, gulvet skjevt og et skilt møtte oss ved inngangen: ”Beklager alle sprekkene og ødeleggelsene, huset vil IKKE falle sammen!” Men det var kanskje ikke så rart at skadene var såpas omfattende, da vi senere fant ut at Charlotte hadde prestert å booke midt i ”red zone”, altså det mest utsatte området.

Turen gikk videre tidlig morgenen etter oppover østkysten mot Picton og Wellington. Vi fikk se mange seler, opplevd hvor vindfullt Wellington faktisk er og kom oss endelig på siste buss som skulle ta oss tilbake til Auckland i løpet av natten.

Det er trist, men dette er faktisk siste kveld i New Zealand, i morgen setter vi kursen mot Fiji og satser på en uke i paradis. Baggen er ikke pakket, listen over gjøremål er fortsatt lang og klokken er snart elleve; lenge leve skippertak!

-C&IM

Skrevet av Worldwild 10:49 Arkivert i New Zealand Kommentarer (0)

Livstegn fra New Zealand

- Auckland and Northland

semi-overcast 18 °C
Se Worldwild på Worldwild's reisekart.

Vi er backpackere, ikke bloggere, men det visste dere vel allerede?

Da vi postet forrige innlegg, gledet vi oss til å komme til New Zealand og flytte inn hos Didi og Tony. Vi så frem til å legge backpacker-rollen på hyllen for en stund og komme oss inn i en tilnærmet normal tilværelse. Som vil si; legge klær i et skap (inkludert mikrofiberhåndklene), lage mat på et kjøkken uten 30 nysgjerrige backpackere rundt seg, vaske klær (non charge), sitte klistret til Frustrerte Fruer en tirsdag kveld, stille og rolige omgivelser uten check-out tider og ingen andre enn Didi ,Tony og katten Jake.

New Zealand er kaldt, forhold til hva vi har blitt klimatisert for de siste månedene. Kaldt vil si en gjennomsnittstemperatur på rundt 20 grader. De første dagene i Auckland gikk med til å handle varmere klær, da vi hold på å fryse føttene av oss. Da alt var handlet inn, leide vi en Toyota Yaris og satte snuten nordover, nok en tur uten planer.

Her gikk turen:
4Skjermbild..0_03_58.png

Whangarei ble første stopp av den grunn at det var en foss vi kunne ta bilder av. Da vi skulle sjekke inn ble jeg, Charlotte, sprut om vi ville leie sovepose. På dette spørsmålet svarte glatt nei, for jeg hadde med silkeposen; en tynn lakenpose som kun er beregnet til å holde bedbugs ute. Natten ble så kald at Ida Marie våknet av at hun salv og hakket tenner. Ikke så rart, hun hadde jo glemt sin silkepose.
IMG_8766.jpg
large_IMG_8795.jpg

Strekningen mellom Whangarei og neste destinasjon, Paihia, var utrolig vakker og bød på fantastiske strender og utsiktpunkter.

Paihia ligger i Bay of Island på østkysten av Northland, og er et typisk backpacker sted med gode muligheter for marine aktiviteter. Vi valgte å snøre på oss joggeskoene og gikk en fire timers treck. Det skal sies at turen endte på en motorvei, og det tok ikke lang tid og mange omveier før vi haiket tilbake. Vi bodde på mousetrap, et koselig hostel med sørlandsidyll og hyggelig besetning.
large_IMG_8859.jpg

Vi ser på oss selv som ordentlige backpackere, men når det kommer til maten stiller vi nok i en annen klasse. Mens alle rundt oss varmer seg boksmat eller i beste fall spagetti med kjøttsaus, lager vi fersk laks med båtpoteter og sur-søt-marinerte scampi toppet med yoghurtdressing og bakte gulrøtter.

Capa Reigna, som er New Zealands nordligste punkt ble neste stopp på ruten. Her blåste vi nærmest bort, men vakrere utsikt har vi aldri opplevd.
IMG_8926.jpg

Ahipara, som ligger på vestkysten helt i enden av sandparadiset 90 mile beach ble neste stopp og begges favoritt. Ida Marie har sett seg ut tomt i vannkanten, og jeg ser ikke bort i fra å måtte reisen jorden rundt for å se henne i fremtiden. Tobogga, hvilket er body board på sand, ble turens HØYDEpunkt.
IMG_9100.jpg

Vi leide brett i byen og satset på at Yarisen ville takle beach driving. Dette gikk strålende, men vi parkerte fint bilen da underlaget skiftet fra sand til stein og klipper.
IMG_9139.jpg

Fra parkeringen til sanddynene var det 3 km til fots, men siden det er i vennlige New Zealand vi befinner oss, ble vi fort plukket
opp av en surfer med firehjulstrekk. En 80 meter lang og bratt sanddyne ventet på oss og vi ble fornøyd da vi fikk tilbud om å bli kjørt til toppen på en ATW, etter å ha klatret halvveis flere ganger. 80 meter så å si rett ned på sand kan ikke være annet enn fantastisk gøy!
IMG_9070.jpg

En natt ble tilbrakt i Hellensville, hvor vi sjekket inn på hotell med dyne og flatskjerm på veggen. Begge tastet kode-klar med lukkede øyne, da det ikke fantes andre steder å bo i byen.

Ida Marie har ikke snakket om annet enn Phia, the place to be. Her gikk vi en lang tur på den svarte stranden og kikket på surfere. Det skal sies at begge vurderte å kjøpe seg en kikkert…
IMG_9254.jpg

Senere på dagen dro vi tilbake til Auckland, og ut til North-Shore hvor vi så på vulkanen Rangitoto. Noe jeg synes var uinteressant og valgte i stedet å klippe meg kort på håret.
CIMG0627.jpg

Ida Marie har vært i Auckland før og liker å kalle seg lokalbekjent. Godt er det, for hun har introdusert meg for Ponsonby International food court, hvor jeg både har fått tilfredstilt behovet for sushi og asiatisk mat.

Fantastisk besøk av Cathrine og Beate, som vi ble kjent med i Australia, har også vært et av mange høydepunkter de første to ukene i New Zealand. Forhåpentligvis ser vi de igjen på Costa Rica.

Tilbake fra vår lille roadtrip ble fire nye dager tilbragt i Auckland med planlegging av turen ned til sørøya.

C&IM

Skrevet av Worldwild 16:09 Arkivert i New Zealand Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 22) Side [1] 2 3 4 5 »